Livskunstskolen

                                       Venus` Fødsel

                            Av Ma Prem Kanta

Hun stiger opp fra det skummende havet. Naken, og uten blygsel, utstråler hun en skjønnhet som bare kjærlighet kan skape . Venus er den hun er - ikke for noe hun kan gi, men i kraft av seg selv. Hun er ikke i tvil om sin tiltrekning, og det gjør henne nærmest uimotståelig i sin tilnærming. Hun tiltrekker og forener motsetninger i alt hun gjør; det være seg fysisk, emosjonelt, mentalt eller spirituelt. Og forening skaper nytt liv. Hun er kjærlighetens skapende og transformerende kraft. Helt siden antikken har hun hatt en særskilt rolle. Hun er det vil alle lengter etter. Selve drømmen. Og i dag, i vårt splittede, kjærlighetsløse  samfunn, trenger vi Venus mer enn noensinne. For å forene. For å hele. Og for å skape en verden som bygger opp i stedet for å rive ned.

Det tapte paradiset

Venus er i sin lengsel tiltrekning mellom motsetninger og i sin oppfyllelse forening av motsetninger. Allerede i myten kan vi merke hennes helende egenskaper. I det skummende  møtet mellom Urano`s  sæd og havet skapes det nye livet – Afrodite -  den skumfødte, som grekerne kalte henne. Venus, som er det romerske navnet, er resultatet av en krangel mellom Himmelen (det mannlige) og Jorden (det kvinnelige). Og det er havet – kilden til alt liv – som unnfanger og føder kjærlighetsgudinnen. Maktkampen mellom kjønnene hører ikke bare myten og antikken til – vi ser den sterkt gjeldende også i dag. Vi ser den i parforhold, på arbeidsplassen – og i verdenspolitikken. Motsetninger som ikke kan forenes.

Venus er et symbol på forening. Hennes budskap er like enkelt og naturlig som henne selv: Kjærlighet. Hun er den fysiske tiltrekningen mellom mann og kvinne. Og det nye barnet som fødes. Kjærlighetsgudinnen elsker hett, dypt og inderlig, og i sin kjærlighetsrus er hun sterkt sensuell med en magnetisk utstråling. Hun elsker gjerne for nytelsens skyld, og vi ser det nye livet i blussende kinn, skinnende øyne og fornyet selvtillit.  Venus tiltrekker og forener. Og skaper nytt liv. Vi ser henne gjennom farger og vakre kunstgjenstander. Vi lukter henne i rosene i hagen og kremen på badet.  Vi smaker henne i en hyggelige middag med gode venner og lytter til  henne i poesi og musikk. Venus er det tapte paradiset som ber om å bli gjenskapt – her på jorda. 

Venus forelsker seg i speilbildet av sine egne verdier. Hun søker alltid i sin motpart det hun trenger å utvikle i seg selv. Venus  integrerer det mannlige og kvinnelige – i både kvinner og menn. Det skaper hele mennesker.

Sjelelig oppblomstring

Som mat er næring for kroppen, er kjærlighet det for sjelen. En sjel uten kjærlighet krymper og blir hard. Å elske kan smelte den og få den til å vokse. Kjærlighetsgudinnen elsker frem den du dypest sett er. Som en rosenknopp som kanskje ikke helt er sprunget ut, men som ligger der som et potensiale og venter på kraft til å folde seg helt ut. Det er der lengselen vår ligger. Lengselen etter  å være oss selv. Lengselen etter å bli elsket for den vi er.

Forgjeves søker vi kjærligheten utenfor oss selv. Og bebreider og lider når vi ikke får den. Men Venus bor i oss selv. Når Venus allikevel forbindes med forhold til andre mennesker, er det fordi vi speiler oss i hverandre. Det vi finner verdifullt i andre mennesker, er også sider vi verdsetter og trenger å utvikle i oss selv. Og det vi misliker i andre, er det vi fornekter i oss selv. Det er de sidene som trenger mest kjærlighet, fordi de er sviktet og avvist. Av oss selv, og derfor også av andre.

Når vi elsker oss selv slik vi er, med alle skyggesidene, skapes en indre forening. Vi blir hele. Venus` magiske tiltrekningskraft og totale selvtillit er et resultat av total kjærlighet og hengivelse til seg selv.  Det vil alle ta del i. De fleste av oss har opplevd den helt spesielle utstrålingen vi får  når vi er forelsket. Og hvor lite tiltrekkende vi føler oss når vi har mistet vår kjære. Hemmeligheten er at vi kan være forelsket hele tiden – i oss selv. Den forelskelsen går ikke over med det første, men vil  vokse seg til dyp og varig kjærlighet. 

Venus handler om egenverd. Når du har kontakt med dine egne verdier, gir du gjerne til andre, men er ikke avhengig av andre for å få bekreftet din verdi. Dess høyere pris du setter på deg selv, dess mer vil også andre verdsette deg. Mer av livets goder vil naturlig komme til deg.

Kjærlighetens alkymi

Kjærlighet er en transformerende kraft. Det er en naturkraft som går dypere enn begrensede roller og mønstre. Det er en lidenskap som fører til nytt liv. Det er en forening som gjør at du oppdager ekte  verdier i deg selv. Tradisjonelle ”kontrakter”  må brytes for å oppleve ”den store kjærligheten”, det være seg i elskov eller kunst, og i foreningen føler du deg mer levende enn før. Venus er amoralsk i tradisjonell betydning, hun respekterer ikke falske kompromisser og er en trussel mot konvensjoner og kollektiv. Hun er livets og kjærlighetens kraft, og det krever stort  mot  å si ja til henne. Fordi hun krever total hengivenhet, og hengivenhet kan ikke eksistere under makt og kontroll. Du må vær villig til å vokse og forandre deg, for du kommer garantert  ut som en annen på andre siden av kjærlighetsrusen. Men hvis du tør å elske i dypet, sier du også ja til en alkymistisk prosess. Ditt bly kan bli transformert til gull.

Venus` er nær knyttet til gull. Vi ser henne ofte med gyllent hår, gyllen hud og gullsmykker. Dessuten stråler hun som en sol. Hun gjemmer seg ikke bak lukkede gardiner eller i mørke kroker, men forfører i dagslys hvor andre kan ta del i rusen . Hun tilhører ingen andre enn seg selv; hun ER kjærligheten i sin reneste form, og har da heller ingenting å skjule. Gull er solens eller selvets farge. Sjelen i sin reneste form. En kjærlighet ren som gull varer evig.

Forpliktelse gir frihet

Man kan undres over at ikke flere hengir seg til kjærligheten, når dens belønning er så stor. Jeg tror svaret er enkelt. Alle ønsker resultatet, men svært få er villige til å gjøre jobben. For kjærlighet er paradoksal – den forplikter og frigjør.

Kjærlighet er å være tro mot seg selv. Da blir ansvar til mening, og forpliktelse til frihet. Men det krever mot, styrke og utholdenhet. Vi er vant til å leve for andre, ikke oss selv, og forandringen er ikke gjort over natten.

Kjærlighet er misforstått. Den er verken romantisk, drømmende eller lett. Den er et stykke hardt arbeid. Men som alt annet vel utført arbeid betaler den seg i rikt monn. Spørsmålet er bare om du vil gjøre jobben - når jobben er deg selv.

Kjærlighet krever ærlighet, og ærlighet krever alt. Kompromisser eller halvhjertede løsninger fører deg ingen steder hen.

Kjærlighet forplikter. Du kan ikke skylde på noen, men fullt ut ta ansvar for det livet du lever. Partneren din. Jobben. Stedet du bor. Trives du ikke, er det kun du som kan forandre på det.

Jeg tør påstå at din eneste virkelige suksess i livet er kjærlighet. For hvis du sier ja til det som dypest sett er deg, vil du ha både den partneren, den jobben og det hjemmet du alltid har ønsket deg.

Du må gå din egen vei. Treffe dine egne valg. Og du har ingen annen veiviser enn ditt eget hjerte. Stopp opp og lytt. Hør den indre stemmen.

Du vil bli født på ny. Du vil bli  ført  hjem. Du vil bli den du alltid har lengtet etter å være. Deg selv..

Forrige side